Oppdateringer
|
På utstillings fronten var det veldig opp og ned. Alt avhengi av dommer og hva denne vektla; helhet eller detaljer. Tex hadde dessverre en noe dårlig front og noe knappe vinkler bak. Ikke at dette hindret han i daglig livet. Tex hadde to Svenske cert deriblant stor certet og to norske cert, men der manglet han uheldigvis nkk certet. På lydighets siden var det kun få detlajer før vi hadde opprykket til elite klassen og uoffisielt så var det i boks. Han var min første lp hund og vanskelig å matche på det området. Han simpelthen elsket å trene og hadde en fart som imponerte flere dommere. På grunn av denne farten hendte det av vi pådro oss noen nuller, men vi hadde det i det minste gøy. Han elsket alle apport øvelser, og det å hente apporten var belønning god nok i seg selv.
Tex fikk dessverre en mystisk sykdom som gjorde at han mistet all muskelaturen sin. Jeg ville tippe at dette startet ca rundt hans sjette år. Det startet sakte, men på slutten så gikk det farlig fort. Og når vetrinærene ikke kunne finne ut av hva det var, var det dessverre ikke annet å gjøre enn å la han slippe. Han sovnet stille inn hos vetrinæren og jeg fikk bare ha han i 7 stakkars år. Denne hunden er i tankene mine enda og det skal bli vanskelig å finne en aussie som kan ta over etter han. Hvil i fred kjære venn og kos deg i hundehimmelen i din evige kanin jakt. |
Tex Navn: Mr. Binks Texmex
Tex var for meg en helt fantastisk hund. Han var alltid villig til å please meg samtidig som han hadde en av-knapp som fungerte helt etter læreboka. Denne flotte hunden hentet jeg når han var 7 uker gamel hos Gun og Berndt Market som var en av de første som begynte med Australian Shepherd i Sverige. Takk så masse til disse to menneskene som lot meg kjøpe Tex. Tex var en hannhund med stor H og alltid veldig trygg på seg selv. Han trenge aldri å sloss men klarte seg helt fint med kroppspårket sitt. Og er det noe vi som har eller har hatt aussie er klar over er det at de har ett helt utrolig kroppsspråk og en ansikts mimikk som få andre raser kan leve opp mot.
Koraden tok vi da Tex var ca 3,5 år gammel. Jeg husker godt hvor nervøs Gun og Berndt var da, særlig Gun. Og som oppdretter i dag kjenner jeg meg godt igjen, man legger så mye tid og tanker bak hver kull og man gruer seg til alle tester som skal taes. Men testen gikk kjempe bra og når vi var kommet halveis så testlederen på meg og sa at dette gikk helt greit. Han skåret 202 poeng i henhold til den gamle koraden og det er en kjempe bra poengsum. Skal si at Gun og Berndt var fornøyde da;-) Denne poengsummen henspeilet egentlig Tex veldig bra. Han hadde masse driv og arbeids lyst, men var veldig kontrolerbar og hørte på mitt miste vink, stort sett i alle fall;-)
|
